15 jun Verktøy for fattigdomsbekjempelse

I dag publiseres den nye nettressursen barnefattigdom.no. Bufdir håper dette blir et viktig verktøy både for kommuner, stat og organisasjoner for å identifisere og redusere omfanget av barnefattigdom.

Indikatorsettet er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) basert på registerdata fra SSB. De har fått utviklet verktøyet for at det skal bli lettere å identifisere omfanget av barnefattigdom og sette inn målrettede tiltak for å nå frem til barna og gi dem nødvendig hjelp og muligheter.

Barnefattigdomsindikatorene gir kommunene oversikt over omfanget av barnefattigdom i egen kommune. Nettressursen gjør det også lett å måle seg mot lignende kommuner og fylker. Det er første gangen barnefattigdomstallene blir satt i en slik sammenheng, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir¨i en pressemelding.

Se tall og statistikk på barnefattigdom i Norge.

Inntektsulikheten og barnefattigdommen øker

Indikatorene viser store variasjoner både på fylkes- og kommunenivå i antall barn som lever i hushold med vedvarende lavinntekt. Storbyene har de største utfordringene. I Oslo bor 1 av 5 barn i fattige husholdninger.

Utenom Oslo har Østfold den høyeste andelen med 13 prosent, mens Rogaland har den laveste andelen med 6 prosent i 2014.

Over 90 000 barn i Norge lever i dag i familier med vedvarende lav inntekt, og inntektsulikheten er økende. Antallet barn som vokser opp i fattige familier har økt jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet. Det er altså rundt tre barn i en gjennomsnittlig norsk skoleklasse som uforskyldt lever i det vi betegner som fattigdom.

– Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets nåværende livskvalitet og fremtidige muligheter i livet, sier Trommald.

Relativ fattigdom

Bufdirs barnefattigdomsindikatorer tar utgangspunkt i den relative fattigdommen, og dekker hvor mange som er fattige, hvem står i risiko for fattigdom og omtaler hvem de fattige er samt levekårsutfordringer for barn som lever i fattigdom. Fattigdom defineres også internasjonalt ut fra forventningene i samfunnet du lever i. I Norge kommer fattigdommen til uttrykk på en annen måte enn i andre land, noe også ungdom bekrefter når de blir spurt. De svarer at det verste med å være fattig er at du ikke kan delta på det andre kan.

– I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, brukes definisjoner av fattigdom som handler om mer et liv på eksistensminimum. I dag innebærer fattigdom også det å mangle muligheter for å delta sosialt på lik linje med resten av samfunnet. Et slikt relativt fattigdomsbegrep knyttes til det å mangle ressurser for å kunne fungere sosialt, og delta i de aktivitetene og å ha den levestandarden som er vanlig i samfunnet, sier Trommald.

Hvem er i risiko?

Barn i fattige familier kan eksempelvis ha foreldrene med lav yrkestilknytning, lavt utdanningsnivå eller en familie som er avhengig av ulike offentlige støtteordninger.

Skolegang trekkes ofte fram som nøkkelen til sosial utjevning og mobilitet. Tidlig innsats fra barnehagealder er nødvendig for å unngå at barn blir hengende etter språklig, faglig og sosialt. Hvordan du klarer deg på skolen de første årene påvirker hvordan du gjør det på videregående, og dersom du ikke fullfører utdanningsløpet er sjansen for at du kommer i jobb mindre. Da står du i fare for å overføre de økonomiske problemene fra din egen barndom til neste generasjon.

Over halvparten av barn som lever i lavinntekts­familier har innvandrer­bakgrunn. Andelen barn med innvandrer­bakgrunn i lavinntektshushold synker jo lenger foreldrene har bodd i Norge, men det er store forskjeller mellom ulike innvandrer­grupper og nasjonaliteter. Et økende antall barn har foreldre som har innvandret til Norge, og mange av disse har problemer med å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet.

– Når kommunene har denne kunnskapen kan de i større grad målrette sin innsats ovenfor barn og ungdom i fattige familier, og gjennomføre bedre tiltak. Forskning viser at ekskludering og manglende muligheter for deltakelse er det dagens ungdom føler er verst med å være fattig. Dette må vi ta på alvor, sier Mari Trommald i en pressemelding fra Bufdir.